8. mai 1945 ble Norge igjen fritt etter fem års okkupasjon, og siden da har vi feiret
frigjøringsdagen hvert år. Og i 2011 etablerte regjeringen veterandagen, som ble samkjørt med
frigjøringsdagen og som siden da markeres under navnet frigjørings- og veterandagen.
På denne dagen hedrer vi med andre ord både veteraner fra andre verdenskrig og til dagens
internasjonale operasjoner; en dag hvor vi skal minnes innsatsen til lands, til vanns og i luften
i kampen for et fritt og demokratisk Norge.
Siden 1945 har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i rundt hundre internasjonale operasjoner
verden over.
I år ønsker regjeringen å rette en særlig takk til:
- Veteranene fra andre verdenskrig
- Veteranene som deltok i uttrekningen fra Afghanistan i 2021
- Forsvarets personell som fortsatt bidrar til luftevakueringen av skadde ukrainere
Forsvarets veteraninspektør Morten Henriksen fremhever at disse innsatsene representerer
Norges forpliktelse til å stå opp for frihet – både i vår egen historie og i dagens verden.
– Noen ofret livet sitt for vår fred. Med krig i Europa gir det oss en ekstra grunn til ettertanke,
poengterer obersten.
Forsvars- og veteranfamiliene
Oppmerksomheten rundt 8. mai har tradisjonelt vært rettet mot de som har vært ute i
internasjonal tjeneste for Norge.
De siste årene har imidlertid Stortinget også satt søkelyset på de som indirekte gjør en stor
innsats i forbindelse med de internasjonale operasjonene, nemlig forsvars- og
veteranfamiliene, blant annet i stortingsmeldingen «Også vi når det blir krevet – Veteraner i
vår tid».
Selv om det går bra for mange, kan internasjonale operasjoner innebære belastninger for
familiene. Noen har negative følger av veteranenes internasjonale tjeneste, med langvarige
konsekvenser for helse, velvære og relasjoner.
Belastning på den som er hjemme, uforutsigbarhet i hverdagen og en opplevelse av lite
råderett over eget liv er gjengangere i de familiene som forteller om de største problemene.
På denne dag – 8. mai – går derfor takken og anerkjennelse ikke bare til de som kjempet ute –
men også hjemme; det vil si enkeltpersoner og familier som har gjort en betydelig innsats på
hjemmebane.
